Lenge har vi trudd at menneskets evolusjon mer eller mindre har stoppet opp (sånn siden altfor få av oss dør, og tidlig død har som regel mer med geografi enn mangel på fordelaktige egenskaper å gjøre). Likevel, basert på observasjoner av menneskeheten her i vesten (resten kommer vi til senere), har jeg laget en hypotese. Den går ut på at det neste, logiske trinnet i evolusjonen er dette: vi kommer til å spise opp vår egen hjerne.
I havet er det en kul, liten krabat som heter kappedyr. De flyter rundt i vannet, de fleste typene er hermafroditte, og til å være dyr med ryggrad, har de et veldig enkelt genom. De er egentlig ganske enkle og kjedelige, for å si det rett ut. Det er likevel en ting som gjør dem interessante. Når kappdyrene er ung, svømmer de rundt i sjøen, med en hale og kanskje med et lite øye. Etterhvert finner de ut at «Hei! Svømming er for pingler!» Da fester de seg til en stein, og spiser opp hjernen sin.
Wtf, spiser opp hjernen sin!? Hvorfor i alle dager gjør den det?
Svaret er så enkelt som at den trenger rett og slett ikke hjernen lenger. Når denne organismen ikke skal bevege seg mer, er det rett og slett ikke bruk for å huske, tenke og føle. Siden bare henger der og ikke kan bevege seg, kunne den ikke gjort noe med det uansett. Da kan den liksågodt spise den, så får den litt ekstra proteiner.
Min hypotese er at den bare syns hjerne og nervesystem smaker veldig godt, men det er en annen sak…
Dette fører meg tilbake til hypotesen min. Etter å ha fulgt med på oss vestlige folk, har jeg funnet ut at vi kan liksågodt bare kan spise opp hjernen vår vi også. Selv om vi syns det er litt kjekt å bevege på oss, virker det som om dagens høydepunkt er turen frem og tilbake til kjøleskapet, før vi fortsetter TV-tittingen vår.
Ok, kanskje vi gjør andre ting også, men som sagt, så gjelder dette bare vestlige folk.Vi er jo allerede veldig flinke til å utnytte fattigemennesker i en del afrikanske, sør-amerikanske og asiatiske land til å gjør ting for oss. De lager allerede klærne våre, maten vår (til og med norske kyr og andre dyr får veldig mye av maten sin fra soyaplantasjer i Brasil), så da er det vel ikke lenge før vi bare kan sitte på sofaen med kronisk åpen munn og firkantede øyne, mens noen små indiske barn lesser fett og karbohydrater med gravemaskiner oppå oss, mens vi sakte men sikkert fortærer mer og mer av hjernemassen og nervesystemet vårt.
Nå må jeg innrømme at jeg ikke har veldig lyst til å gro fast i en sofa og spise opp hjernen min, men la oss nå tenke litt konsekvens-etikk. I dag bruker 20% av verdens befolkning 80% av verdens ressurser. De 20% inkluderer deg og meg. Med oss ute av bildet (annet enn at vi selvsagt trenger litt mat av og til) vil alle de fattige menneskene i verden kunne leve mye bedre liv. De vil slippe å være bekymret for mat, ihvertfall hvis de er smarte å hovedsakelig spiser grønnsaker (heldigvis er de ikke fettavhengige slik som oss, så det går nok bra) og lar være å kaste halvparten av maten. Verden vil bli et mye bedre sted!
Kilde: Wikipedia, TED (anbefaler å se denne!)
Feautured bilde: Wikipedia
Jeg heter Helene og er 18 år. Jeg kommer fra Etne, men bor nå på Lundeneset VGS i Ølensvåg hvor jeg går på påbygg etter to år media. Jeg er veldig opptatt av miljøet, store filosofiske spørsmål og vitenskap. Ellers liker jeg å sjonglere.
Hahaha, det forundrer meg ikke.. jeg syns folk blir dummere og dummere, så noen har nok begynt å spise hjernen sin alt.
Kult bilde forresten.
Jeg visste det var noe jeg hadde glemt! Satt ganske lenge i går for å skrive dette innlegget, for mens jeg leste om kappedyret, kom jeg jo inn på mange andre nye, interessant artikler på wikipedia. Uansett, ja, nå har jeg linket bildene til der hvor de hører til :)
Dette var ei ny vinkling på saken; liker’e!